Påsken og hytta og sånn ..

Jeg savner hytta i påsken! Savner den så jeg kjenner det som en fysisk smerte i magen som gjør det tung å puste og litt trist ….. Påske er jo hytta, fyr i ovnen, sny, skiturer, isfiske, Viggo Valle, nybakte rundstykker, påskegodt, god vin og yatzy. I mitt indre hører jeg du som sier – ja, ja du har deg selv å takke – ingen å klandre enn deg selv…..ta deg sammen.  Jeg svelger og drar pusten dypt, retter meg opp i ryggen og ser ut på den grønne plenen og krokus som titter fram i blått og gult. Jeg er her – hos meg selv i mitt eget hus. Har ikke fjell og havet som utsikt, men ellers mangler intet. Å klage blir bare egoistisk sutring fra ei som egentlig har det ganske bra.

Jeg har det egentlig ikke så ille nå i påsken. Jeg koser meg hver dag med god mat, hører på radio om dagen og ser på påskekrimmen om kvelden. Har et nydelig vær som gjør at jeg kan sitte ute på terrassen og kose meg. For tiden er det strikking  og lesing som fenger meg mest . Skrivinga har blitt forsømt og det er nesten litt synd. Forrige innlegg på bloggen var førjulstanker… . Burde dele litt mer og holde skrivinga ved like. F. eks. at etter at røyken er lagt bort i 328 dager 1 time og 1 minutt og 34 sekunder…  har jeg  spart 22.569,36 kr. Noen lurer kanskje hva pengene er gått til… jeg vet – mat og garn bl.a.! Lite kleskjøp da maten har satt seg fast rundt livet og jeg stikker ikke innom klesbutikker lenger for å se på lekre klær. Nå er det mer for å se om det er noe som passer og dekker  til det verste. Økonomien er blitt betraktelig bedre etter røykeslutt – så bare det skulle  være grunn nok til å slutte. I tillegg  til den helsegevinsten det gir meg. Noen turer til inn og utland har det også blitt. Vi som bor her sør har kort vei til alle destinasjoner man har lyst å reise til.

Men tilbake til hytta. Hytta er mitt bosted om sommeren når jeg drar nordover. Ikke ei luksushytte med alle fasiliteter – nei dette er ei koselig 70-tallshytte på 40 m2, men dog med innlagt vann og strøm. I tillegg et anneks for ekstra overnattingsgjester. I flere uker kan jeg kose meg med alt hva hjertet begjærer. Det er sant – ingen overdrivelse. I tillegg kommer  shopping på Sortland og besøk hos flotte slektninger. Besøk hos sønn i Sørvik sammen med barnebarna og ofte  ei uke på hytta bare meg og barnebarnet William – det er kos og trivsel på et høyt nivå. I fjor sommer var jeg til og med kattepasser for to innekatter i ei uke på hytta. Herlig var det –  for jeg og katter har alltid hørt sammen. Reising i forbindelse med jobben og kun tillatt med innekatt her jeg bor,  har satt sine begrensninger med hensyn til dyrehold…. men en gang… en gang skal jeg nok… ja vær sikker. I det fjerne venter et annet liv, uten jobb,  en katt, egen bil, liten leilighet og hytta litt nærmere. Livet er nå, men greit å ha noe å strekke seg etter.

Ha en fortsatt god og hyggelig påskefeiring alle som leser.

Her er hytta Bjerkebu i Godfjord

Bjerkebu

 

To innekatter som koste seg på hytteferie. Mus fanget de også :) Om kveldene koste de seg foran ovnen.

IMG_349310659355_10152826559252757_3878019189367366073_n

Og sist, men ikke minst – utsikten  fra spisebordet på hytta.

IMG_3542

 

Blanda drops , , , , ,

Førjulstanker fra en nordlenning der sør….

Selv om det blåste litt i dag ble det en fin dag. Jeg dro til Langesund på julemarked på tross av varslet kuling. Tok bussen tidlig fra heimen og var der når julemarkedet ble åpna kl 10:00. En herlig verden av boder med masse heimlagede  produkter som passet meg som hånd i hanske. Jeg tok runden  og handlet alt det som jeg likte – lefser, smykker, tøfler osv. jeg skriver ikke alt – for…. det er tross alt julegaver. Etter handlerunden ble det blåskjell med tilbehør på Victoria Gjestgiveri. En herlig plass med god mat – i dag også med  julebuffe med julemat både kald og varm… fristende, men jeg bestilte blåskjell…. min yndlingsrett.

Da jeg kom heim lyste julestjerna og adventstaken  imot meg i vinduene. Koselig  å se, og  dog det eneste fysisk jeg har ordna til advent. Jeg skal reise nordover til jul – til mørketid, sønn og barnebarn. Blir herlig å treffe disse menneskene som betyr mest for meg. Skal være der nord i ei uke og ei uke her  hjemme (sør)   for å slappe av og komme til sans og samling igjen etter jula.

Jeg tenner lys og koker egg. Med røkt laks blir det de deiligste rundstykker med pålegg en kan tenke seg. Jeg er glad i god mat. Kokkelering på kjøkkenet ble det mer av når jeg slutta å røyke 1.mai…… det er 232 dager 10 timer og 16 minutter siden – og………………… jeg har spart kr. 15.991,07 i penger. Det er gode nyheter for jeg savner ikke røyken i det hele tatt. Den ødela meg innvendig skjønte jeg. Kokkeleringen har medført noen kilo ekstra, men trøster meg med at litt rundere  kjakan medfører mindre rynker :)

Imidlertid er det mye som skjer nå før jul. Både lokalt og ikke minst i politikken. Jeg skal ikke skrive om Fylkeskommunen – nope!! Men det jeg tenker på er disse stakkarene som søker seg til Norge fra Syria, Afganistan –  fra  krigsherjede land. Mennesker som har mistet hus, barn, ektefeller, søsken, foreldre… arbeidssted- alt er bombet sønder og sammen – ingenting er igjen – bortsett fra angst, redsel, tårer og fremtidens drømmer og planer. Vi som bor i Norge – et palass i verdensmålestokk har alt vi trenger og vel så det.  Dette på grunn av en fornuftig styring av landet vårt.  Vi har det godt i Norge!! Vi klager og sutrer om det meste, men vi har det som er grunnleggende for et godt liv. Det er et faktum – kom bare ikke å si noe annet. Alle får hjelp hvis de vil ha hjelp. Jeg håper at vi på tross av alle fordømmende (fordummende) eller rettere sagt alle dommedagsprofetier om at flyktninger vil ta i fra oss alle goder uten å gi noe igjen….. osv.   osv…. osv… jeg orker ikke å nevne alt som skrives på nettet  – kan ta imot disse stakkars menneskene og gi dem husrom, klær og mat. Lille Norge har hjerterom og råd til det. jeg kjenner en haug med folk fra disse landene som er akkurat som oss på godt og vondt og som er evig takknemlig for at de fikk komme hit. Nydelige mennesker som gjerne vil gi noe igjen til oss.

Jula får ei heller disse nettrollene til å bli mer “snill” . Fikk vite i dag at vi bruker 55 milliarder på jula i Norge (og da er ikke nyttårsrakettene tatt med) og vi vil bruke 16 milliarder på flyktninger i 1 år.  Jeg må si at dette setter saken i ett perspektiv. Hva er viktigst? En kvinne skrev på nettet etter at et flyktningebarn hadde druknet: “En mindre å fø på”. Kan det blir verre?

Jeg blir bare så utrolig skuffet og lei meg over mange av “mine” landsmenn hva de får seg til å skrive og mene på nettet. Det er så hjerteskjærende rått og meningsløst at jeg skammer meg over enkeltes kommentarer. Er ikke de som flykter fra krig mennesker slik som oss? Hva kan vi hjelpe dem med hjemme i Syria? Herregud  de blir bombet og slaktet ned av IS. Skjerp dere!! Ære være han som vi så fra Alta som skammet seg over det han hadde skrevet på nettet om flyktninger. Håper han får åpnet  øynene opp på  flere nettroll, men jeg tviler. De fleste tror på det de skriver.

Jeg støtter det som Ingebrigt Steen Jensen skriver:

La oss be folk om å holde sine kjipe holdninger for seg selv. Vi har leflet med det nye klimaet av mistenkeliggjøring og hat lenge nok nå. Vi reagerer nesten ikke lenger når folk foreslår at hjemsendelse av flyktninger skal foregå i et Hercules uten fallskjerm, som betyr at asylsøkerne skal settes på et fly og kastes ut av det. Resultatet er at det er blitt legitimt med hatefulle ytringer og holdninger vi som folk alltid har tatt avstand fra. Dermed tyter dritten ut i det offentlige rom. La oss spa den tilbake der den hører hjemme, nemlig på ondskapstyrannenes private toaletter”.

Ha en flott julefeiring i Norge alle sammen – både norske og alle dere som er kommet til dette anderledeslandet her nord. Vi er mange som synes det er helt flott at dere kommer <3

11218916_887322524708838_7720340305553634994_n

 

Uncategorized

Kjærlighet = Valentine

I dag er det Valentinedagen. En dag hvor kjærligheten skal dyrkes og vises på alle måter. I butikkene flommer det over av hjerter og roser i alle former. Hjertekopper, hjerteskåler, hjertelys, hjertesjokolade, hjerter, hjerter, hjerter….. big business for Nille, blomster- og interiørbutikkene.  Vel de blir ikke rike på meg.

Nå skal det innrømmes at jeg kjøpte to lys formet som hjerter. Søte,  røde og veldig passende på mitt lysfat i stua. Roser har jeg også på bordet. I dag røde og kjøpt på Kiwi for en slikk og ingenting. Men kun fordi det er helg og jeg liker å pynte til helga. Også  fordi jeg føler at jeg fortjener litt skjønnhet rundt meg i helga.

Jeg vet av erfaring at kjærligheten må pleies hver dag hvis den skal den  gro og utvikle seg  i forholdet. Små ting som en bemerkning, et smil, et håndtrykk, en klem, et kyss, eller en blomst en grå mandag er en bekreftelse på at forhold lever…. Men blomsterbutikkene skal vel også leve tenker jeg. Fantasifulle komposisjoner med blomster formet som hjerter osv er nok  en sikker inntektskilde for akkurat  denne dagen.

For oss som ikke har noen kjæreste, men kanskje gjerne skulle hatt en – er det litt sårt å se og lese om alle disse romantiske menneskene som proklamerer sin kjærlighet og legger ut det meste på sosiale medier om den fantastiske kjærligheten de fortsatt har etter 20 – 30 – 40 år  med samme person osv. Jada det kan være vakkert….. og  det er jo nydelig også <3 Det vil jo virke rart om ikke vi alle skal unne menneskene å fortelle og proklamere for hele verden at de elsker et annet menneske og at de har det fantastisk sammen. Kjærligheten er jo det største i livet… kjærligheten til en partner, men også til  et barn, et dyr – kjærligheten er mangfoldig og rik. Men jeg føler det stikker litt… Er det bare meg eller er det kanskje flere som har det sånn……

Valentine

 

Uncategorized

Noen dager……

Noen dager burde man bare blitt i senga… ligget under den deilige, varme og gullegode dundyna. Men selvsagt gjør man ikke det. Man er en ansvarlig og ærekjær arbeidstaker som sliter seg opp, raver inn i dusjen og er bare glad at man holder seg på beina.  I dag var en slik dag…. burde gjort det….ligget i senga,  det murret jo litt i den høyre hofta og litt i kneet, men… nei…… samvittighet, samvittighet, samvittighet….

Det er is utenfor dørene her nå. Glatt, våt og veldig glatt is. Jeg stiltret meg forsiktig i retning busstoppet. Plutselig fikk jeg en innskytelse og tittet på klokka – 1 minutt til bussen kom.  Jeg la på sprang og prøvde å holde meg til gresstuster i vegkanten. Jeg klarte det så vidt og kom meg heseblesende med på bussen.  Da vi ankom Landmannstorget (holdeplassen inne i byen) pissregnet det. Den strøsanda som var der i går var plutselig ikke der lengre. Jeg tenkte med gru på bakkene som lå foran meg og tok en hurtig og fornuftig  avgjørelse. Hoppet inn i en taxi og ble kjørt opp til jobben. Luksus og herlig komfort. Noen dager kjenner jeg savnet av egen bil nesten som en fysisk smerte.

Så landa man på kontoret og trodde alt var bare velstand. men nye prøvelser ventet. I dag hadde min pc bestemt seg for å plage meg til den ytterste grense. Jeg kom ikke inn på e-posten min. Jeg prøvde og prøvde…. og prøvde igjen. E-posten er portalen inn til vårt saksbehandlersystem – ergo jeg måtte dit for å jobbe. Da jeg omsider kom inn så jeg at jeg nesten ikke hadde dekning på nettet… Jeg fikk beskjed om å slå av det trådløse nettet og det gjorde jeg til gangs. Jeg slo av alt!! Dermed var jeg uten nettilgang og ergo jeg kunne ikke jobbe.  Jeg fikk omsider hjelp av it-avdelingen  og da var det lunsj.

Jeg trippet ut og over til kantina med paraply – den ligger i et annet bygg. Været hadde forandret seg til det verre – regnet kom sidelengs.  Kjøpte meg en stor salatbolle og la en haug med godsaker på toppen – egg, kylling mm……yummi :) Og da jeg trippet, ja jeg trippet for det var en del  is  ute, tilbake til jobben skled jeg – ups!! Salatbollen ble slengt opp i luften og da den landa i hånda mi var det meste borte… igjen lå noen grønne blader og bønner :(  På isen lå det egg og godsaker.  Det gode humøret over nettilgang og lunsj forsvant i løpet av sekunder. Heldigvis fikk jeg en brødblings av min gode kollega slik at jeg kunne overleve ut dagen.

Etter lunsj slutta tastaturet å virke. Jeg skrev og skrev, men ingenting skjedde….  Dete var siste stikk fra pcdjevelen. Heldigvis har man it-folk på jobb og på nytt måtte jeg ha hjelp og fikk det. Jeg innrømmer det glatt – jeg er veldig dårlig med det tekniske  og for ikke å glemme – det tekniske som ikke skal skje….!

Etter jobb kjøpte jeg meg vin. I kveld har jeg virkelig fortjent å kose meg litt før senga igjen. og i morgen er det et nytt race…. men gudsjelov fredag, tulipanenes dag og helg. Så er det bare å håpe at man klarer seg gjennom dagen uten problemer fra Bob! ja jeg kaller han Bob nå… BOB, BOB…. også kjøper jeg meg tulipaner….

549271_305382189587762_1065741921_n

 

Uncategorized

Kjærlighet

Denne søte historien fant jeg på VG-bloggen min som nå ligger “død” og forlatt. Den er fortsatt aktuell og en påminnelse til oss alle.  Her er den:

En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet i overallen. Han så ned og inn i øynene på en liten gutt.

” Unnskyld “, sa gutten ” Jeg vil kjøpe en av valpene dine “.

” Vel ” sa bonden mens han tørket sin svette nakke, ” Disse valpene har flott premierte foreldre og koster veldig mange penger.”

Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma, og dro opp en håndfull av mynter og sa : ” Jeg har 39 cents. Er det nok til å ta en titt ? ” ” Selvfølgelig ” sa bonden, og gikk bortover mens han plystret. ” Kom, Dolly! ” ropte han.

Ut av hundehuset kom Dolly løpende med fire hårete nøster hakk i hæl.

Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne.

Mens valpene nærmet seg gjerde fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interesse.

Sakte men sikkert stabbet det frem enda en pelsball, betydelig mindre enn de andre valpene.

Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre… ” Den vil jeg ha!” sa gutten mens han pekte ivrig på det lille nøstet.

Bonden satte seg på kne ved siden av gutten og sa,” Gutt, du vil ikke ha den valpen. Han vil aldri bli i stand til å løpe og leke slik som de andre valpene.”

Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, han bøyde seg og begynte og dra opp det ene buksebeinet.

Da så bonden at gutten hadde stålskinner på hver side av leggen, som var festet til en spesiallagd sko.

Gutten kikket opp på bonden og sa ” Du skjønner, jeg løper ikke så bra jeg heller, og han der vil trenge en som forstår.”

Med tårer i øynene, bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen.

Forsiktig la han den i armene på den lille gutten. ” Hvor mye koster den ? ” spurte den lille gutten.

” Ingenting !” svarte bonden. ” Ingen betaler for Kjærlighet ! “

Kjærlighet

Blanda drops

Tanker om høsten

Så er den her…. høsten. I hele september har det vært sol og varme nærmest som en sommer enn tidlig høst. I dag regnet det og bladene er blitt merkbart gulere, villvin er blitt vakker rød. Nydelig er det med den nydelige  fargeskalaen av grønn, gul, orasje og rød. Utenfor vinduet mitt kan jeg skue noen svære hengebjørker – gul i toppen og grønn nedentil. Noen mindre er fortsatt bare grønn, mens lyngen er blitt rød.

Etter en kjapp tur til byen var det godt å komme heim. Fyre opp i ovnen og brygge meg herlig kaffe. Hekletøyet er tatt frem og tankene flyr i alle retninger. Jeg burde kanskje satt på tvèn for å forstyrre alle tankene som kommer, men stillheten er ganske deilig. Tankene kan være både lyse og mørke. Helst en kombinasjon. Jeg undrer meg mange ganger hvorfor jeg sitter her alene… selvvalgt.  Jeg savner ofte noen å dele med. Hverdagslige hendelser eller andre små og store samfunnssaker…. gode diskusjoner.  Noen å spise sammen med og lage mat sammen med. Det er ikke alltid like koselig å spise alene. Et måltid er ikke  bare maten, men noen å snakke med om stort og smått og kose seg ved bordet sammen med, stemningen, levende lys…  Småting kanskje, men for oss som bor alene betyr det noe.

Ser ut som om jeg blir sittende alene fremover også. Klarer ikke å finne noen som er villig til å dele med meg. Noen har jeg funnet, men etter en stund er de ikke der lengre…. de bare blir gradvis borte. Ikke akkurat så godt for selvtilliten…. men jeg var vel ikke den de søkte etter. Det er bare å rette ryggen og se fremover på nytt – kanskje er det noen der framme en plass….. me not know… Jeg har i alle fall et hjem, en interessant jobb, en kreativ fritid og lider ingen direkte fysisk nød. Av og til er det også bare herlig å surre alene. Ingen som sitter og venter, stiller krav eller stiller spørsmål om hva jeg gjør eller ikke gjør.  Garantert noe mange i parforhold savner. Men noen av  helgene er stille og skal jeg si til tider ensomme. Savner  noen å reise på tur sammen med, opplevelser….. nærhet – lista kan bli lang hvis jeg tenker meg grundig om. Men som den livsnyteren jeg er nyter jeg ofte de små hendelser… Et godt måltid på en kinarestaurant, en tur til andre byer bare for å rusle rundt, kino osv….jeg er blitt et kosedyr i mange sammenhenger.

Nok sutring fra meg. Jeg vet om mange som har det mye verre og de sutrer ikke. Men det er godt å få ut noen tanker. Kanskje er høsten tid for refleksjon? Vår og sommer er det liksom livet går av seg selv. Jeg synes høsten er vakker og jeg synes det er deilig med en rask spasertur, gjerne i regn.. Da er det herlig å komme inn i et varmt og hyggelig hus, lese en god bok, drikke et glass rødvin og bare kroe seg i sofaen. Nyte de små stundene det er viktig. Dette er blitt viktigere for meg etter som jeg er blitt eldre. Nytelse trenger ikke koste noe heller. Derfor sier jeg ofte – de beste ting i livet er som regel gratis.

Fin høst alle sammen :)

Hope

Uncategorized

Nå er det hverdag igjen…..

Hverdagene er her igjen ! Slitet med å komme seg opp om morgenen er et faktum, fordi….. vi intelligente har ikke vett nok til å rote oss i seng tidsnok. Ja det er sant! Nå har forskerne som forsker på alt og ingenting funnet ut at det er de smarte som legger seg sent. Om det er så smart kan man sikkert diskutere.

Sommeren har vært fantastisk flott. Tre uker der nord i landet var super sånn værmessig. Jeg var for det meste på hytta mi i Godfjord og hadde det veldig flott. Siste dagene hadde jeg barnebarnet mitt William sammen med meg. Vi koste oss som vanlig med god mat,  gode samtaler og turer rundt omkring i fjorden. En herlig gutt som jeg gjerne skulle møtt oftere. Uansett – hytta var der med alle sine fasiliteter og været var strålende. Besøk fikk jeg også fra slekt og gode venner. God mat og drikke med  venner er bare et must og har høy kosefaktor. Jeg syntes det var flott og innså at jeg hadde savnet det gode livet uten ansvar for noe.  Bare kos og ingen klokke som styrte livet og ingen forventninger til noe jeg skulle eller måtte gjøre. Alle trenger slike stunder. Noen nye venner ble det også – herlig :) Siste tiden ble tilbragt sammen med sønnen som var så snill og ordnet med bil til moderen. Bilen til kjæresten ble stilt til min disposisjon hele tiden. Ganske flott av henne som eide den supre Opel Aztraen jeg suste rundt i der oppe :)

Men uansett hvor fint man har det på ferie er det alltid godt å komme hjem til seg selv. Bare slenge beina på bordet og vite at man er hjemme i eget revir. Jeg hadde en uke til å komme meg til sans og samling etter ferien der nord. I år var det så flott der nord at tanker om å flytte nordover en gang igjen ble mer og mer virkelig for meg. Foreløpig er det på tenkestadiet. Men det er bare så utrolig flott og røttene til Nord-Norge ligger der og spøker i bakgrunnen.  Man innser kanskje ikke hvor flott det er før man flytter derfra tenker jeg. Nordavinden og den iskalde havtåken ligger litt i bakhodet, men hva betyr været for trivselen sånn i den store sammenhengen? Solrike varme dager blir mere tatt vare på der nord. Og flytter jeg nordover igjen blir det som pensjonist garantert :) Da kan jeg jo gjøre hva jeg vil……  Jeg får tenke videre og jobbe noen år til før jeg bestemmer meg :)

De stille kvelder er bare fantastisk…. med fiskevak….. og hese måkeskrik..

ssss

nnnnnnherlig utsikt fra et besøk på Sortland :)

bbbbbbbOg sluttlig jeg og mannen i mitt liv <3 William

 

Blanda drops, Reiser i Norge, Uncategorized

Små hverdagsgleder

En time før arbeidsdagens slutt i dag høljet det ned – regn og tidvis hagl sammen med sterk vind. Å spasere ned til byen ble en våt affære. Det verste var ikke det som høljet over meg, men alt vannet som gjorde meg pisse blaut på beina. Det surklet i skoene lenge før jeg var på butikken. Ja, ja vann må man tåle … jeg har opplevd verre saker.

Etter handling sprintet jeg ned til Ibsenhuset og busstoppet. Det var tre personer inne i busstoppet. En tynn spjeling som satt og trykka på telefonen sin. En eldre dame i knallgule bukser og en ganske alminnelig mann med beige jakke med hette og shorts. Jeg smatt inn i det ledige hjørnet bak mannen i shorts og var glad jeg stod sånn noenlunde tørt. Og vi venta og venta 10 min – 15 min – 20 min…. hvor i f.. ble det av den bussen? Mannen foran meg stod urolig og plutselig var han på siden av meg. Kom liksom tilfeldig borti meg flere ganger og jeg merket at han kikket på meg. Jeg stirra bare rett fram ut i gata, mens jeg holdt øye med han i sidesynet.  Man vet jo aldri… det kunne jo være en gærning eller noe sånt.. en  sånn man ikke burde snakke med eller noe sånt…  I en storby lærer man seg til å ikke si så mye, man vet jo aldri….

Plutselig kjenner jeg at mannen bare tar rundt meg, trykker meg inntil brystet, ler og sier: “Nå gidder jeg ikke vente lenger – jeg går, men først vil jeg gi deg en skikkelig klem”! Som ei filledukke hang jeg inntil mannen – målløs. Så slapp han meg smilende og gikk sin vei. Jeg måtte le og det samme gjorde de andre to.  – Så fikk han seg en klem i dag den karen, sa jeg og vi lo enda mer.

Da jeg kom hjem kom det et hyggelig par som skulle se på salongen jeg hadde avertert. De kjøpte den uten å blunke. Uten å sitte i den en gang. Et polsk hyggelig par som syntes salongen var veldig pen. De betalte litt i forskudd og kommer på lørdag og henter salongen. Jeg ringte Skeidar og bestilte straks den salongen jeg hadde sett meg ut, men ikke turt å kjøpe ennå. Den kommer neste helg…. Da blir jeg uten salong en uke, men pytt sann – jeg har da bord og en stol å sitte i. Blir herlig å få en stoffsalong. Jeg var lei den store skinnsalongen…. Den nye sofaen kommer i flere deler… bare 3 skruer sa de på Skeidar – akkurat… ikke farlig det vel? Handy meg …. vel egentlig er jeg ikke det…..  det meste ordner seg for snille piker tenker jeg :) Snart er denne på plass :)

Ny sofa

Uncategorized

Sliten, men klar for sommeren…

Endelig fredag og ukeslutt. Tre deilige fridager foran meg. Hadde planlagt en super tur til Barcelona, men den ble kansellert pga. sykdom i reisefølge – trist og leit, men sånt kan skje.  Det kommer sikkert dager hvor det passer med en slik tur. Barcelona skal visstnok være en fantastisk by. De som har vært der sier de vil reise tilbake for å oppleve den igjen.

Jeg er i alle fall lettet over at jeg er ferdig med alle møtene mine før sommeren. Jobben er  møtesekretær så det sier seg selv at det gjør godt med en pause fra møter. Dermed får jeg gjort alle de andre oppgavene som ligger i hylla mi. De siste to ukene har vært hektisk og travle. Jeg var letta da jeg slukket lyset på kontoret og gikk hjem i dag. Skal jobbe i neste uke og så ei uke ferie. Kanskje jeg tar meg  turer rundt omkring her i nærområdet eller nabobyer… hvem vet – jeg kan jo egentlig gjøre hva jeg vil. Akkurat det kjennes ganske godt.

Tur nordover blir det i juli/august på hytta og det gleder jeg meg til. Det er min ferie med stor F. Late dager med forhåpentligvis godt vær.  Litt bærplukking og besøk hos venner og slekt. Kos med god mat og vin står også høyt på lista. Besøk i fjæra, fiske kanskje :) bare kose seg og lade batteriene til en travel høst.

Akkurat nå driver jeg og oppgraderer litt inne i huset mitt. Har hatt snekker som fiksa meg ny benkeplate på kjøkkenet. Det ble helt fantastisk flott. Planen er å få en rørlegger hit og etter hvert en elektriker. Ikke store oppgaver, men nødvendige oppgaver som må gjøres. Har lyst på ny salong også….. men kommer tid kommer råd. Man får ta små steg og litt etter litt blir det som man vil… Når man er alene vasser man ikke akkurat i penger når man skal gjøre noe. Lottogevinsten lar også vente på seg dessverre. Men greit å ha en plan.

Akkurat nå sitter jeg å koser meg med nybakte rundstykker med brunost – himmelsk godt. I morgen tror jeg at jeg tar turen til Langesund. Der er det Shantyfestival med  musikk, mannskorforeninger, god mat og drikke. Været er meldt strålende og Langesund er en fantastisk flott liten by. Da liker jeg å gå på Victoria gjestegiveri og kjøpe meg blåskjell med deilig tilbehør – herlig :) Kan virkelig anbefales. Man må nyte det som finnes i nærområdet… og en herlig sjømatrestaurant er ikke å forakte, særlig for en nordlenning som er glad i god sjømat.

Ha en god pinse alle dere som leser :)

20120724_10

Blanda drops

Spis sunt, tren hver dag, bli sporty…. bla. bla. bla…..

Over alt flommer det over av alt du bør, skal og absolutt må gjøre. Vi må trene, trimme, hjemme og på jobb….. ja sågar på badet, i kjøkkenet, i stua, på butikken  Vi må spise sunt, fisk og grønnsaker og for all del ikke vin eller alkohol. Fysj og fysj…. ikke alkohol – der bor jo alle kaloriene. Vi må alle endre livsstil ellers dør vi av hjerteinfarkt, får diabetes, høyt blodtrykk, kolestrol  etc. etc. Vi kjenner presset og den dårlige samvittigheten tyter frem og gjør oss deprimert og lei oss. Dårlig samvittighet følger meg hele livet virker det som. En gang i livet samvittighet for hus og unger og gamle foreldre… syntes liksom ingenting ble godt nok… og nå – dårlig samvittighet for egen kropp dvs. for meg selv… grøss og gru…

Ja jeg skjønner det når du er blitt farlig feit. Når fettprosenten er 50 % av kroppen… da er det fare på ferde, men nå begynner jeg å frykte for min mentale helse i alt dette. Ja jeg vet… jeg er en plass mellom 3 og 5 kg for tung – og alt sitter på samme plass – på magen! Kondisen er heller ikke den aller beste. Jeg har tatt noen grep… ikke så mange, men dog…… Jeg går trappen opp til jobben 2 – 3 ganger i løpet av dagen 54 trinn x 3 det blir 162 trappetrinn hver dag – ikke verst. Jeg går et par bakker opp til jobben stort sett hver dag. jeg spiser ikke smågodt, drikker ikke brus, spiser ikke sjokolade, ikke smør på brødskiva og spiser ofte salat, men……. jeg holder det hele mest i sjakk virker det som. Jeg ser like jævlig ut uansett – synes jeg da. Den slanke midjen er definitivt borte. Magen er … ja uff som da jeg var gravid… sånn cirka 3 – 4 måneder på vei….. den blir f.. ikke mindre uansett hva jeg gjør. Bedre blir det ikke når det på alle sosiale medier, tv og radio inkludert  jammer  jevnt og trutt om trening, trening og atter trening for å bli slank og få en kondis som en 20 åring.

Jeg  blir lei meg. Mine 4 – 5 kanskje 6  kg overvekt blir min verste fiende og et synlig bevis på forfall og likegyldighet. For mye sofasitting og 0 – zero  kveldsturer i kveldsmørtna alene –  her jeg bor….. Jeg tør bare simpelten ikke dra ut på tur alene om kveldene etter jobben – det er “køllmørkt” ute nemlig!!

Jeg meldte meg inn i en sånn gruppe på facebook… en gruppe hvor vi skulle gå, gå, gå flere i lag for å trimme. Turene ble annonsert som toppturer til en haug med fjelltopper i nærområdet…. halooooo jeg trenger turer – lavterskelturer i alle fall sånn i starten så kan fjellturene kommer etter hvert…. som formen kommer sigende. Formen som jeg hadde en gang i et tidligere liv…

Slik det er nå blir det skippertak med  langturer i helgene som gjør meg “helselaus” i et par dager etterpå. Og hvordan skal det gå under OL? Jeg elsker å se på sport. Langrenn, skiskyting osv. …. For å si det sånn: Jeg er drittlei av alle treningstips på sosiale medier, tv og aviser. Jeg er lei av å høre/lese om  alle skrekkscenarier som kan oppstå hvis man ikke trener hver dag. Jeg blir deppa og deprimert!! Er det god folkehelse?

 Dette bildet er fra  sensommeren 2010 jeg gikk “Kjerringsveiven” på Rjukan sammen med Liss – en flott tur som jeg håper og tror jeg skal ta en gang til i allefall. Her sitter jeg og skuer utover Hardangervidda. Erindrer at jeg var helt kadaver da jeg kom i “mål”, men selvfølgelig med en god følelse av å ha gjort noe riktig. Og jeg erindrer som en god følelse at drikka vi hadde med på turen var vin :) sikkert ikke korrekt, men guuud kor artig :)

 

Uncategorized