Lykken er…..

Ser at ukens tema på bloggen er lykke…… Jeg måtte tygge litt på den faktisk. Opplevelsen av lykke tror jeg forandrer seg med alderen. For å ikke gå helt tilbake til barndommen vil jeg påstå at lykken i ungdommen var å bli forelsket, godtatt av sine jevnaldrende og ha nok lommepenger. Å glede seg til en fest og til å se akkurat “han” du likte best var også en ultimat lykkefølelse.

Når man så fikk barn var lykken å se at barna var velskapt og friske. At de utviklet seg normalt og senere at de skikket seg vel. Jeg tror at skjer det noe med barna våre så river det sjela ut av oss. I voksen alder er lykken en jobb man trives med og gode kollegaer. En grei sjef, en lønn til å leve av slik at man klarer å betale regningene og sist men ikke minst….. jo eldre en blir setter man umåtelig pris på at helsa er god og at de plagene man sliter med  er bagateller. Vi har på livsveien  sett mange som sliter med dårlig helse og skjønner ganske fort at da nytter det lite med hus, hytte, en flott bil og masse penger. Det eneste som betyr noe er å bli frisk.

Men det er en lykke som man ofte har og som man ikke snakker så mye om med store ord. Det er øyeblikkene i hverdagene hvor “småting” gir deg en deilig lykkefølelse.  Det er ofte disse små øyeblikkene man tenker tilbake på og husker. Et rosende ord fra en kollega gir en god følelse og du føler deg sett og satt pris på. Arbeidet blir meningsfullt og du yter ditt ytterste. Å komme hjem en grå og regnfull dag og lage deg en deilig kopp sjokolade. Å komme våt og kald  inn på den varme hytta. Ta en varm dusj og sette seg foran peisovnen med et glass vin og ei god bok. Hengivenhet fra et dyr gir en god følelse. Vi kan ikke forestille oss ovenfor dyr – de merker om det er ekte godhet du føler. Følelsen mår man har entret et fjell og du har slitt deg svett og skjelvende opp en fjellside og omsider er på toppen. Da er alt strevet glemt og du kjenner en salig glede ved å skue utover landskapet. En seier over noe som ville ha deg til å gi opp, men du fortsatte tross smerten.

Gleden over å se at det spirer og gror hver vår og sommer, lyset og kanskje noen lubne barnearmer som gir deg en klem og et nuss på kinnet.  Lykken kan faktisk bare være et smil fra en fremmed…. sånn i forbifarten – slik  opplever jeg lykken.

Banalt? – ja sikkert, men det er de små gode øyeblikkende, de gode stundene man lengter etter når livet blir ugreit. God helg til alle som leser og husk…………….. et rosende ord, et smil gjør godt for alle som er rundt deg :)

8
 
 
 
 
Uncategorized

20 comments


  1. slett ikke banalt – man må absolutt ta vare på
    og lære seg å glede seg over de små ting

    fint innlegg – og flott bilde, kassi :)





  2. Vakkert skrevet og det bildet til slutt fikk meg til å smile stort. Dere var herlig lykkelige begge to. Du får tommel her! :)





  3. Det gir gjenklang i hvordan jeg ser på lykke å lese ordene dine, Kassima! :) Gode dere begge to er på bildet!





  4. avatar eMTe

    Flott bilde av to som lyser av lukke, fine ord om eit stort tema.
    Lukke er verkeleg eit barnebarn i fang :)

    God helg
    Marieklem





  5. Tommel
    Kunne ikke sagt det bedre selv
    Klem





  6. Fint skildret. En nyttig påminnelse om at man må huske å lege merke til alle de små lykke-glimtene som er rundt oss, og ikke ta vår gode tilværelse for gitt.





  7. Tommel fra meg også, omtrent som jeg skulle sagt det selv. Og det bildet var aldeles nydelig :)





  8. Vakkert 😀
    Du – hvis du ser under der du skriver inn innlegget på bakrommet, (om du skal redigere det nå) så kan du velge tema, da får du blyant ved siden av tittelen av innlegget på Veikrysset så ser alle at det er et tema-innlegg 😉





  9. Veldig vakkert både tekst og bilde, fikk smiletåre i øyet da jeg så bildet det oser jo av lykke. (Blir så rørt jeg )
    Tommel og klem til Kassima. :)





  10. Lykke er også og kunne lese flotte innlegg på bloggen :-)





Legg igjen et svar