Hva skjedde egentlig?

I går opplevde jeg noe pussig og merkelig. Jeg  har aldri opplevd noe liknende og jeg vet nesten ikke hva jeg skal tro.

Det begynte på mandag. Jeg hadde som et prosjekt nå i høst bestemt meg for å hekle et lappeteppe. Et teppe i nydelige farger. Jeg skulle hekle 11 x 8 ruter dvs. 88 ruter. Når alle rutene var ferdig heklet jeg dem sammen med sort garn til  11 remser. Så skulle jeg  hekle remsene sammen til et helt teppe. På mandag hadde jeg satt sammen seks….. og oppdaget til min store forskrekkelse at det bare var 4 remser igjen dvs. 1o remser???? Hvor var remse nr. 11? Jeg lette i hele stua – fjernet alt fra sofaen der jeg sitter og lette både under sofaen og rundt omkring. Remsen var som sunket i jorden. Borte vekk.

Jeg ble litt lei meg for det var mye arbeid med dette. men …. i går skjedde det noe merkelig. Jeg kom hjem fra jobben og etter mat satte jeg meg i sofaen. kastet et hastig blikk på det halvferdige teppet og kvakk til 😯 Der…… ved siden av meg lå den siste remsen – pent brettet i sammen. Den lå veldig iøyenfallende faktisk.  Og jeg kan forsikre dere at den lå ikke der på mandag, tirsdag og onsdag…..

Jeg vet at det første man blir blind på er øynene, men jeg vet helt sikkert at den ikke lå ved siden av meg dagene forut. Jeg lette og endevendte nemlig  hele stua og hekletøyet mitt.

Rart og merkelig synes jeg – kanskje jeg ikke er alene her i huset?

Blanda drops

Er vi ensom?

Lite skriving fra denne hånden. Og jeg vil, vil, men får det ikke til….Skulle gjerne skrevet noe vittig, noe spennende som skjer, men det skjer ikke… Jeg bare sitter og ser på “arket” og ingenting kommer. Nå er ikke livet mitt så spennende heller. Jobb, jobb, jobb – hjem, spiser, leser  og ser på tv – som en amøbe sitter jeg der… titter innom fjesboka og spiller litt spill, hekler litt, ser tv, går til sengs, står opp (alt for tidlig) og jobb, jobb, jobb.

Er dette et liv? Jada det er det, men ikke noe å skrive hjem om. Jeg reiser en del i jobben og ser og opplever en del, treffer mennesker… men…..

Jeg bor fortsatt alene… klarer ikke å finne noen . Forresten joda jeg fant noen, men det skar seg. Det var  noe som ikke stemte. Sorg, sorg, sorg og fortsatt sorg, men hva skal en stakkar gjøre? Når det ikke stemmer for den andre parten er det bare å gi seg. Prøve å finne noen. Ja det er nok løsninga :)  Som min gode venninne sa: Den rette kommer ikke å selger lodd på døra de!!! O.k. har innsett det jeg også – han kommer ikke å ringer på døra mi nei.

Jeg innrømmer det gjerne – det er trist å bo alene – har gjort det nå i 4 år og jeg liker det dårligere og dårligere – kan ikke anbefales hvis du ikke er sær og inneslutta og elsker ditt eget selskap. Vinteren er like rundt hjørnet og jeg liker ikke å være alene om vinteren. Jeg fryser på føttene hver natt og leter fortsatt etter en varm kropp i den enorme senga mi…. men den er ikke der.

Joda det finnes de som er villig til å satse på meg, men jeg  klarer ikke å fatte den minste interesse for noen der ute. Synd… for det er sikkert noen som fortjente en sjangse  til å vise hvor bra de er! Sitter heller og gremmes over de som jeg falt for, men ikke ville…. gråter litt og synes synd på meg selv, fryser på føttene og skulle ønske jeg hadde en mindre seng!

Uncategorized

Våren er kommet

Nå er det vår her i byen :) Den ekle, kalde, skitne, glatte og ufordragelige snøen er forsvunnet. Og jeg innrømmer det gjerne – jeg hater snø!! Den skal være på fjellet, på hytta i påsken – ikke rundt husveggene der jeg bor. En kriblende deilig følelse sier meg at det er vår! Med småfugler, krokus, lette sko og tørre veger.

I dag gikk jeg en rask trimtur i en time. Svetten silte og jeg pustet som en hval den første halvtimen. Men etter hvert ble kroppen varm og det gikk lettere. Opp bakker og ned bakker på lette sko…. herlig følelse. Noen ekstra kilo er kommet på grunn av den forhatte snøen…. jeg kvier meg nemlig for å suse rundt på isen i halvmørtna. Når man så kommer hjem venter en varm dusj og kaffe ute på terrassen. Sola varmer godt nå :)

På butikksentret her hos meg var det mye festivitas i dag. Gulsetdagen med mange tilbud, musikk, dansing, moteshow, grilling og boder med salg av lopper og heimlaga håndarbeide. MC klubben hadde stilt ut noen flotte sykler som ble beundret av mange. Sentret kokte av mennesker og Kassima ble øyeblikkelig inspirert til å kjøpe en kjole med vakre blonder (er litt svak for det). Det var denne…

I går ble jeg inspirert av våren til å kjøpe meg en grønn løper og to nydelige kopper med roser. En grønn og en rosa :) Jeg må visst være forsiktig med denne inspirasjonen….

Nest uke blir spennende. Jeg reiser til Frankrike på studietur sammen med en del politikere i fylkeskommunen. Vi drar til Paris og Loiredalen. Museèr, slott, kloster mm. Jeg gleder meg utrolig mye. Et deilig avbrekk fra en hektisk hverdag som møtesekretær.  Føler meg heldig som får disse mulighetene. I fjor var jeg i Frankrike og så og prøvde tog, denne gangen blir det kultur :) Været ser også ut til å bli strålende hele uka.

Ha en fortsatt fin vårdag  alle som leser :)

Blanda drops

Og livet går videre….

Siden jeg er mye alene og har god tid til å tenke blir det mye rart som svirrer rundt i hodet til Kassima. Tanker om livet blandt annet…. ja….. hvem stopper vel ikke opp av og til og gjør seg tanker om livet, fremtiden  og alle menneskene… jobb, fritid, familie, venner, gleder, problemer, savn, lengsel…. Vi mennesker er mangfoldig. Herregud hvor mye som svirrer rundt i hodet. Man kan bli helt matt til tider og ofte har jeg gjort meg mange rare tanker. Ikke alt jeg kan si og skrive for å risikere å bli stemplet som en raring.

Bare det å stå ved et busstopp å vente på bussen nede i byen kan resultere i mye rart. Biler med mennesker som kjører forbi. Mennesker på vei til jobb, på vei hjem, alene snakkende i mobil, innbitt i ansiktet. Hva tenker de på… gleder de seg til jobben? Gleder de seg til å komme heim? De samme menneskene som i 16 tiden går forbi busstoppet, ja jeg kjenner dem ikke, men gjør meg tanker. En mann med dokumentmappe i dyr frakk…. kanskje en advokat, tannlege..? Han har sikkert en høy stilling. Pen og velkledd og på tur hjem til sin lille familie i en flott villa i byens beste strøk? En ung kvinne…. gravid …. hver dag til samme tid. Hvem venter der hjemme? En mann? Kanskje er hun enslig?

På bussen om morgenen – de samme fjesene. Snart tror du at du kjenner dem. Men du gjør det ikke. Da jeg en lørdag var på en kiosk møtte jeg en gutt som er med bussen hver dag, Han  smilte og hilste   :) Hallo….. jeg kjenner han ikke, men….. han følte det vel som meg. Vi er et knippe mennesker som tar den samme bussen hver dag og når du møter dem et annet sted føler du at du møter en kjenning. Pussig…. 😯

Det er kaldt her i Telemark for tiden. Kaldt og glatt. Stålis som man tråkler seg gjennom og sukker lettet når man har “fast” grunn eller bar asfalt under føttene. Jeg klarte det i dag også uten å falle på rattata. Jeg er lei vinteren nå. Marsmåneden er lunefull og uforutsigbar. Kulde, snø og hurtige værforandringer er ikke godt for en frossen sjel. Jeg har kjøpt små påskeliljer til heimen som skriker VÅR!!!!! Ja jeg vil ha vår og varme. Jeg har til og med lukket vinduet på soverommet da kulden er direkte plagsom om natten og morgenen.

Dette ble mange rare tanker fra ei som sikkert tenker alt for mye… for lite å gjøre kanskje på fritiden. Mulig det, men akkurat det bryr meg ikke. Jeg gjør hva jeg vil og jeg vil mye, men får det ikke til bestandig….

God helg!

 

Uncategorized

En helt syk uke…..

Allerede på mandag i uka som gikk kjente jeg det……. Noen iltre hostekuler som bare presset seg på. Litt vondt for å svelge og en svak murrende hodepine. Angsten for å bli syk sitter alltid i meg. Når man bor alene er det alltid  vondt å bli hjelpeløs og syk. Lungebetennelsen for to år siden husker jeg som et sammenhengende mareritt med smerter og dødsangst…. mens jeg var alene.

Jeg gikk på jobben på tirsdag fordi jeg måtte. Arbeid som ikke kunne vente… jeg var litt verre, men ikke sengeliggende. Natt til onsdag braket det løs med hoste, hoste, hoste… hele natten. … vondt i halsen og vondt i hodet. Ja jeg har vært hjemme siden. Gradvis har hosten gitt seg, men noen hostekuler kommer  innimellom. I går måtte jeg bare på butikken. Jeg var fri for det meste. At jeg var fri for kaffe var det verste 😯 . Der er jeg totalt avhengig. Jeg tuslet ned på butikken og det gikk bedre enn forventet. Formen ble gradvis bedre.

I dag ble det en liten bytur. Ikke alt man får tak i nærbutikken faktisk. Jeg hadde fått det for meg at jeg burde klippe litt av tuppene på håret. Det så litt pjusk ut i tuppene. Vel………. for å gjøre en lang historie kort. Jeg klippet fatalt feil. Ikke enkelt å klippe langt hår alene skal jeg si dere. Den ene siden var betydelig kortere enn den andre faktisk. Frisør er valgt bort fra mitt budsjett de siste årene så……………… På den tredje salongen fikk jeg napp. Joda klipping kunne gjøres, dog av en lærling. Men hun var god. Jeg skremte vettet av hele salongen da jeg fikk en grusom hostekule der inne… tårene rant og de ilte til med vann og tørkepapir. Skrekkslagne stod de å ventet mens jeg hostet meg ferdig. Huff og huff… noe så grusomt. Betalingen var imidlertid særdeles hyggelig. Bare 100 kroner for en proff hårklipp. Det reddet dagen og klippen var jeg strålende fornøyd med.

Nå skal jeg kose meg med litt rødt i glasset og god suppe til kvelds. Jeg er på bedringens vei og håret er helt o.k. Da unngikk jeg influensaen denne gangen heldigvis. God lørdagskveld :)

Uncategorized

Førjulstanker

Kassima koser seg for tiden. Stresser ikke med jula i det hele tatt. Og det kan jeg si dere at det er bare herlig. Huset er ryddig og hun har satt fram noen få nisser – to i trappa og en på hylla over tvèn. Alle julegaver er kjøpt og de som skulle sendes er sendt. De siste gavene ble kjøpt i ettermiddag. Det som er en prøvelse er at hun finner så mye som hun får lyst på selv :( Det er ikke bra….. tror hun. I ettermiddag fant hun en nydelig rosa strikkekjole som hun selvfølgelig måtte prøve… det skulle hun aldri ha gjort. Kjolen satt som støpt og den rosa fargen kledde henne.  Hun får spare på maten tenker hun…. eller noe sånt..

Kassima har laget seg en fin vane hver dag når hun kommer hjem. Når hun ankommer det lune kjøkkenet lager hun seg først mat. Hun tenner levende lys og sitter og koser seg med maten og en god bok. Når maten er spist brygger hun seg en deilig kopp kaffe på den hendige kaffemaskinen, mens hun fortsetter å lese….. herlig. Det er stille i huset og hun nyter stillheten. En slik stille kosestund helt alene er balsam for sjelen. Senere trekker hun opp i stua og ser nyheter, sjekker facebook eller hun gjør litt nødvendig husarbeide. Kjedelig tenker sikkert mange….. jada sikkert for noen, men ikke for Kassima. Av og til skjer det annet om ettermiddagene, men det er en annen historie.

Kassima reiser ikke nordover i jula – desverre. Hun skulle gjerne vært sammen med barn, svigerbarn og barnebarn denne jula, men økonomien setter en effektiv stopper for dette. Kanskje til påske…. hun håper det. Da går det fly i fra Torp til den nordlige landsdelen og det betyr kortere reisetid og billigere reise. Jula skal tilbringes sammen med søster og hennes familie. Blir nok koselig det også. Hun vet at hun alltid er velkommen hos søster og det er godt å tenke på.

12 kjærkomne fridager sammenhengende skal også bli godt. Kassima står opp halv seks hver dag. Hun sliter når klokka ringer uansett hvor tidlig hun legger seg, men nå er det bare en dag å slite seg opp til den iltre klokkelyden. I morgen er det julelunsj med de på jobben og det blir koselig. Etter lunsjen tar Kassima juleferie og drar hjem.

I dag tok Kassima med seg Kvæfjordkaka på jobben og lot sine gode kollegaer få smake. De satte visst pris på det. Kvæfjordkaka er en sikker vinner i smaksløkene til de fleste. Da hun kom hjem hang det en julepakke på døra fra snille Ilmy :) Det var en koselig overraskelse :) I går fikk hun en nydelig juledekorasjon fra en veldig god venn hun har.

Er den ikke fin :) ?

Det er godt med venner  – ikke fordi man får gaver, men for at de er der…. og man vet at man kan ta kontakt hvis det er noe. Det er ikke en selvfølge å ha gode venner… venner som bare er der uansett. Det er godt å tenke på og en trygghet. Jeg har ikke så mange venner her sør, men de jeg har er ordentlige venner. Venner jeg vet jeg kan stole på og som vil stille opp hvis det skulle være noe.

Skal bli fint med noen fridager for å lade batteriene til et nytt år med nye oppgaver, nye hendelser og kanskje blir året 2013 full av hendelser – gode hendelser…. kanskje finner jeg kjærligheten? På jobben er det endringer som krever nye måter å jobbe på, nye rutiner osv. men samtidig er det spennende og utfordende.

God jul alle sammen :) Håper alle får en fin og fredfull julefeiring sammen med noen de er glade i :)

 

Blanda drops, Uncategorized

Førjulshelg

Endelig fredag og alle som jobber hele uka sukker lettet…. ja noen jobber selvsagt turnus. Men fredagen er liksom ukas høydepunkt. Helga ligger foran oss ny og ubrukt – klar til å inntas med selvvalgte oppgaver.

Kassima har slitt med en lei forkjølelse denne uka. Har bare vært to dager på jobben. Hun har hostet og harket og snytt nesen så den ble ganske rød. Svette og frysetokter som ble dempet med paracetamol og hostedempende medisin. Sofaen har vært høysete med radio, tv og pc hele dagen…. Den eneste kontakt med et menneske var onsdag med en telefonselger, svensk sådan. Ja hun kremter og hoster litt ennå, og har opparbeidet en sexy mørk stemme… aldri så galt at…..

I morgen skal hun dra til Langesund. En koselig liten kystby i Telemark. Bussen går direkte fra “hennes” busstopp og hun gleder seg. Det skal være julemarked med boder med husflid, tradisjonsmat  mm. Også underholdning med musikk fra lokale aktører. Hun elsker å rusle rundt på slike arrangement. Skal se om hun får de siste julegavene i havn – det skal bli godt. Det er ikke så mange som får gaver fra Kassima, men hun vil gjerne at de som får føler at dette er noe de kan bruke og glede seg over.

Ute er det beinkaldt, men stille og fint. Inne hos Kassima er det varmt og masse levende lys. Det mangler heller ikke på god mat og god drikke. Det er viktig å kose seg… kose vårs som vi sier her i Grenland :) man får gjøre så godt man kan for å komme igjennom vinteren. Kassima er ikke glad i vinter, bortsett fra på hytta…. det er der vinteren hører hjemme. Ute i naturen og på fjellet. Sitte inne på den  lune hytte og høre rypesteggen som roper samt se reven som smyger seg gjennom skogen. Mens veden spraker i ovnen og hun koser seg med en god bok, et håndarbeide og et glass rødvin. Kanskje gå seg en liten skitur og finne seg en lun plass for en kaffetår…. sukk….

Men dagene tilbringes på Kassimas Place i Skien. Hun har planlagt å lage kjøttrull i år. Så i neste uke når lønna tikker inn blir det kjøpt inn de nødvendige ingredienser for å lage den deilige salte kjøttrulla. På søtt julebrød….. yummi :) Gleder meg.

Så kan man kose seg med sommerminner og tenke på gode venner, mye latter,  ferie med barn og barnebarn, kjærligheten  og god sommermat – kanskje denne herlige sommerkaka jeg baka en sommer… gode minner….

Den passer jo egentlig godt til jul også – rødt og grønt :)

God helg til alle som leser :)

 

 

Uncategorized

Datingsider – over og ut…..

Så viser det seg at jeg er et vanlig menneske. Et menneske med alle de merker som alder og år setter i oss. Klart når du er registrert på en datingside så legger du ut de fineste bildene. De bildene du tok deg best ut på…… så klart. …. Jeg prøvde å forklare…. Jeg ser helt jævlig ut om morgenen, jeg røyker, drikker vin bare rett som det er…. og gjør en masse annet rart. Jeg er ikke en yndig rose hele dagen som sitter som et persilleblad og smiler og ser deilig ut.

Oki  jeg er ikke stygg, men jeg er ikke i 20- 30 årene heller ikke 40 engang. Jeg er passert 50 og det vises…. på tross av at  jeg faktisk holder meg  brukbart. Men jeg er meg. Jeg er snill, et menneske du kan snakke med, jeg kan lytte, jeg er reflektert, jeg har livserfaring, jeg er kort og godt meg – et menneske du faktisk kan stole på. Jeg stiller opp hvis det kreves   faktisk.  Jeg kan være morsom, kjedelig, litt småslem av og til, og er veldig  glad i dyr og barn. Jeg er også empatisk og utrolig barnslig noen ganger. Å ja jeg kan være ekstremt lidenskapelig hvis jeg føler for det.  Jeg er en forvokst tenåring  og er veldig ung i hodet. Jeg kan være kreativ hvis forholdene ligger til rette for det.  Jeg er god til å bake, lage mat, holde huset i orden osv. . Jeg orker bare ikke å gjøre meg deilig og fin hele tiden…. Det tar sånn jævlig lang tid nå for tiden. Jeg vil være MEG og bli elsket og likt for at akkurat jeg er meg nemlig!. Mine gode egenskaper ligger faktisk mellom øra!!

Hvorfor tror menn at når de søker kvinner at de garantert vil få napp hos ei som er 10 – 15 år yngre?  På datingsider ser jeg menn midt i femtiårene søke kvinner fra 25 år til ca.45? Herrejesus hvem tror de at de er? De ser jo ikke akkurat så ung og fresh  ut  selv akkurat. Egentlig er det ganske så få som frister meg fra å ta kontakt. Nå er det selvsagt ikke utseende som er  utslagsgivende for om akkurat jeg skulle bli interessert, men……. sånn i første omgang bør det være noe…… glimt i øyet, et smil etc.

Etter et år eller kanskje er det to …..??? er jeg lei av datingsider…. De begynner å gi meg frysninger og dårlige fornemmelser.

Skål og fortsatt fin advent til alle dere som orker å lese.

 

Blanda drops, Uncategorized

Lykken er…..

Ser at ukens tema på bloggen er lykke…… Jeg måtte tygge litt på den faktisk. Opplevelsen av lykke tror jeg forandrer seg med alderen. For å ikke gå helt tilbake til barndommen vil jeg påstå at lykken i ungdommen var å bli forelsket, godtatt av sine jevnaldrende og ha nok lommepenger. Å glede seg til en fest og til å se akkurat “han” du likte best var også en ultimat lykkefølelse.

Når man så fikk barn var lykken å se at barna var velskapt og friske. At de utviklet seg normalt og senere at de skikket seg vel. Jeg tror at skjer det noe med barna våre så river det sjela ut av oss. I voksen alder er lykken en jobb man trives med og gode kollegaer. En grei sjef, en lønn til å leve av slik at man klarer å betale regningene og sist men ikke minst….. jo eldre en blir setter man umåtelig pris på at helsa er god og at de plagene man sliter med  er bagateller. Vi har på livsveien  sett mange som sliter med dårlig helse og skjønner ganske fort at da nytter det lite med hus, hytte, en flott bil og masse penger. Det eneste som betyr noe er å bli frisk.

Men det er en lykke som man ofte har og som man ikke snakker så mye om med store ord. Det er øyeblikkene i hverdagene hvor “småting” gir deg en deilig lykkefølelse.  Det er ofte disse små øyeblikkene man tenker tilbake på og husker. Et rosende ord fra en kollega gir en god følelse og du føler deg sett og satt pris på. Arbeidet blir meningsfullt og du yter ditt ytterste. Å komme hjem en grå og regnfull dag og lage deg en deilig kopp sjokolade. Å komme våt og kald  inn på den varme hytta. Ta en varm dusj og sette seg foran peisovnen med et glass vin og ei god bok. Hengivenhet fra et dyr gir en god følelse. Vi kan ikke forestille oss ovenfor dyr – de merker om det er ekte godhet du føler. Følelsen mår man har entret et fjell og du har slitt deg svett og skjelvende opp en fjellside og omsider er på toppen. Da er alt strevet glemt og du kjenner en salig glede ved å skue utover landskapet. En seier over noe som ville ha deg til å gi opp, men du fortsatte tross smerten.

Gleden over å se at det spirer og gror hver vår og sommer, lyset og kanskje noen lubne barnearmer som gir deg en klem og et nuss på kinnet.  Lykken kan faktisk bare være et smil fra en fremmed…. sånn i forbifarten – slik  opplever jeg lykken.

Banalt? – ja sikkert, men det er de små gode øyeblikkende, de gode stundene man lengter etter når livet blir ugreit. God helg til alle som leser og husk…………….. et rosende ord, et smil gjør godt for alle som er rundt deg :)

Uncategorized

Hjem kjære hjem

I dag var det godt å komme hjem. Lukke opp ytterdøra, slå på lys og kjenne varmen fra huset mitt slå imot meg. Ute er det tåke, regn i luften og surt. Sånne dager som i dag er betydningen av et hjem ikke oppskrytt.

Dagen har jeg tilbragt på Norsjø hotell sammen med et av “mine” Råd. Lunsjen var deilig og mektig.  Julemat…. ribbe, medisterkaker, pølse, rødkål, surkål, saus. En særdeles god og velsmakende julemiddag faktisk. Resultatet ble en metthetsfølelse som gjør at jeg neppe spiser mer i dag. Jeg er faktisk mett ennå –  5 timer senere.

Men det som slo meg da jeg låste meg inn var hvor godt det er å ha et hjem. Et krypinn hvor du bare kan sparke av deg sko eller støveletter og slenge deg ned i sofaen, slå på tv, pc eller bare lukke øynene og slappe av. Kjenne den herlige følelsen av å bare sløve, hvile og ikke bekymre seg for noe. Jeg kjenner at jeg setter mer og mere pris på å ha mitt eget lille rede hvor jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil. Det vil si …….. i dag gjør jeg absolutt ingenting og det vil sikkert ta resten av kvelden :)

 

Uncategorized